De eldres tyranni over den oppvoksende generasjon slutter i dag. Planen er satt ut i livet, nedtellingen har startet. Operasjon Ættestup er igang.

Vi ønsket i første rekke å oppmuntre de eldre til frivillig å overlate storsamfunnets strukturer og muligheter til den yngre generasjon. Dersom de eldre ikke var seg dette ansvaret bevisst, eller brukte for lang tid på å tilpasse seg den nye samfunnsorden, har vi hele tiden vært beredt på å øve ytterligere påvirkning på prosessen. Dette innebærer tiltak og konkrete grep for å få de eldre til å forstå at deres æra er forbi, og at de ikke lenger er verken ønsket eller nyttige i den nye verdensorden.

Det er dit vi har kommet nå.

Et naturlig fortrinn for oss i den yngre generasjon å ta i bruk i denne sammenheng, er teknologi. På dette området er de eldre hjelpeløse. Å sette den teknologiske infrastrukturen som omgir eldre ut av spill, er egnet til å skape praktiske problemer, og å understreke budskapet om at den verden eldre i dag lever i, ikke lenger tilhører dem.

Det finnes et knippe tekniske funksjoner som eldre, og særlig beboere på eldresentre, er avhengige av. Settes disse ut av spill, raser korthuset raskt:

• Alle radioene skal kun spille ung bråkete musikk. P1+ fjernes fra kanaloversikten.
• Infoskjermer på eldresentre går i svart. De eldre mister oversikten over om det er kjøttkaker eller svinestek til middag; når det er bingo i fellesrommmet; når fotpleieren kommer, og når det er basar og sangstund.
• Tekst-TV: Et kritisk tap for alle over 70.
• Doro-telefoner - IMEI-sperre for å hindre bruk
• Koble tastelyden fra Doro-telefonene direkte inn på høreapparat og teleslynge til de eldre så de går fra forstanden
• Omprogrammering av knappene på fjernkontrollene
• Krysskobling av trygghetsalarmer, så pleierne går til feil rom
• Bank-ID: Å sperre alle bank-IDer for bruk innenfor eldresentrenes radius vil hindre de eldre beboerne å benytte seg av all rikdommen de sitter og ruger på.
• Andre velferdstekniske innretninger som inngår i den daglige driften av det jevne eldresenter

Klokka tikker mot en ny æra for ungdommen!

Begrepet ættestup refererer til en praksis som ifølge enkelte kilder skal ha eksistert i norrøn kultur, der eldre eller syke mennesker ble kastet, eller kastet seg selv, utfor høye klipper for å dø. Dette skulle ha skjedd når de ikke lenger kunne bidra til husholdningen eller ble en byrde for familien.

Motivet bak ættestup skal ha vært å frigjøre familien fra å forsørge dem som ikke lenger kunne yte sitt bidrag i samfunnet, spesielt i samfunn som var preget av harde levekår og knapphet på ressurser. Å ofre seg for fellesskapets beste kunne bli sett på som en ærefull handling, i tråd med norrøne verdier som ære og offervilje. Denne forestillingen om ættestup henger også sammen med en norrøn tro på at døden i kamp eller ved en handling som var "ærefull", kunne gi en bedre plass i dødsriket, som Valhall eller Folkvang, enn det en naturlig død av sykdom og alderdom kunne gi.

Moderne forskere har stilt seg kritisk til myten om ættestup og påpeker at det er lite sannsynlig at en slik praksis var utbredt. Ideen kan være et senere litterært konsept eller en myte som har oppstått i ettertiden for å romantisere eller dramatisere vikingsamfunnet og deres forhold til død og ære.

Eldre generasjoner holder samfunnet i et jerngrep, mens de karrer til seg stadig flere ressurser. I stedet for å trekke seg tilbake, suger de til seg pensjonsmidler, helsebudsjetter og politisk innflytelse - alt på bekostning av dem som faktisk driver samfunnet fremover: de unge. Er det rimelig at samfunnet fortsetter å finansiere eldre generasjoners krav når de samtidig etterlater en økonomisk ruin til sine barn og barnebarn?

Helsetjenester og pensjoner beslaglegger en uforholdsmessig stor del av samfunnets midler. Eldre krever stadig mer spesialisert og kostbar behandling, og de aller fleste av dem bidrar ikke lenger økonomisk. Hvorfor skal vi, som står i arbeidslivet og betaler skatt, sitte igjen med en presset økonomi fordi vi finansierer luksus for folk som allerede har hatt sitt? Denne situasjonen har blitt en alvorlig byrde for resten av samfunnet - en byrde som vokser hvert eneste år.

Den pensjonen som dagens eldre nyter godt av, vil mange av oss aldri se maken til. Likevel betaler vi til et system som er designet for dem, ikke oss. Generasjonene før oss har forsynt seg av pensjonsgodene uten å reflektere over bærekraften - og når dagens unge endelig når pensjonsalder, vil kassen være tom. Dette systemet er ikke bare urettferdig; det er rovdrift på fremtidige generasjoners velferd.

Med sin voksende andel av velgerbasen har eldre fått en uforsvarlig stor politisk innflytelse. Politikerne kappes om å smøre eldre velgergrupper med stadig flere fordeler, fordi de vet hvor avhengige de er av disse stemmene. Når ble det greit at en gruppe som ikke bidrar økonomisk, får definere politikken som styrer landet? Det er på tide å begrense eldres politiske makt og gi plass til de som har noe å tape - og bygge - i fremtiden.

Eldre har hatt sine liv, sine karrierer og sine goder. Nå er det på tide å gi rom til de yngre generasjonene, som faktisk skal drive samfunnet videre. Det er ikke rettferdig at de eldre fortsetter å samle på privilegier, mens unge sliter med skyhøye boligpriser, økende utdanningsgjeld og et arbeidsmarked i rask endring. Vi trenger et system som fremmer fremtiden, ikke klamrer seg til fortiden.

For å møte utfordringene med overfylte byer og et overbelastet boligmarked, iverksettes nå en nasjonal plan om å flytte eldre fra byene til spesialbygde eldrelandsbyer på landet. Dette initiativet gir byene sårt tiltrengt rom for yngre beboere, frigjør ressurser i helsevesenet, og sørger for at eldre kan nyte alderdommen i tilpassede omgivelser med nærhet til naturen.

1. Formål og samfunnsbehov

Samfunnsbehov: Presset på boligmarkedet, transportinfrastrukturen og helsevesenet i norske byer har nådd et nivå der handling er nødvendig. Unge mennesker mangler tilgang til rimelige boliger, og helsevesenet sliter med å møte behovene til både eldre og unge. For å balansere samfunnets behov på en bærekraftig måte, vil eldre oppfordres – og i noen tilfeller presses – til å flytte til tilrettelagte eldrelandsbyer utenfor bykjernene.

Formål: Å avlaste byenes pressede ressurser, gi unge mulighet på boligmarkedet og sørge for at eldre lever trygt og komfortabelt i spesialbygde landsbyer.

2. Valg av steder og landsbyutvikling

Plassering

Landlige områder nær naturen, men ikke for langt unna helse- og servicefasiliteter i nærliggende tettsteder.

Tilgjengelig vei- og kollektivtilbud for å muliggjøre besøk fra familie og venner.

Landsbystruktur

Inkluderer små, lettstelte boliger, fellesområder, helsehus og butikker.

Tilgang til natur og utearealer for fysisk aktivitet og sosial samhandling.

Infrastruktur som smarthjemteknologi for helseovervåkning og miljøvennlige løsninger for strømsparing.

3. Tiltak for flytting og regulering

Redusert eiendomsbeskatning for urbane boligsalg

Eldre som velger å selge byboliger og flytte til eldrelandsbyer vil få en midlertidig skattereduksjon, men skattefordelen vil fases ut i løpet av få år. Dette øker presset på de som velger å bli værende i byen, da denne skattefordelen kun vil være tilgjengelig i en begrenset periode.

Lovpålagt avlastning av helse- og omsorgssystemet

For eldre som blir boende i byen, innføres en obligatorisk egenandel for alle legebesøk og sykehusinnleggelser, ettersom de eldrelandsbyene har sine egne helseklinikker og hjemmebaserte tjenester. Ved å bosette seg i landsbyene vil disse egenandelene reduseres betraktelig eller bortfalle helt, noe som gir insentiv til å flytte ut av byene.

Regulering av trygde- og pensjonsutbetalinger

For eldre som flytter til eldrelandsbyene vil trygdeutbetalingene være uforandret, mens de som velger å bli i byen må forvente en vesentlig justering i pensjonsutbetalinger for å dekke den økte belastningen deres bosted har på byens ressurser.

Prioritering i helsekøen

Eldre i eldrelandsbyene vil være tilknyttet landsbyens interne helsetjenester, noe som gir dem raskere tilgang til omsorg sammenlignet med dem som bor i byen. Dette vil lette presset på helsetjenestene i urbane strøk, der unge i yrkesaktiv alder også har behov for rask tilgang til behandling.

4. Overvåking og tilsyn med etterlevelse

Beboerkontroll og oppfølging

Kommunene vil føre oppfølging av eldre som blir boende i urbane områder, for å vurdere behovet for tiltak og tilrettelegging i byene. De som ikke kan bevise et konkret behov for å bli boende (f.eks. på grunn av spesifikke helsetjenester som kun er tilgjengelige i byen) vil bli anmodet om å flytte.

Kontinuerlig evaluering av boligbruk

Skattereglene vil bli justert for å motivere de som bor i store byboliger uten familie å flytte til mindre boliger, enten på landsbygda eller i tilrettelagte eldreboliger. Beboere med byboliger større enn det reelle behovet vil kunne få et særskilt boligtillegg på eiendomsskatten, med mindre de velger å flytte.

5. Samfunnseffekter

Avlastning av urbane områder

Betydelig færre eldre i byene vil redusere presset på offentlig infrastruktur som helsevesenet, kollektivtransporten og boligmarkedet. Dette vil gjøre det enklere for unge å etablere seg i byene og redusere ventetiden for helsetjenester.

Økt tilgjengelighet på boligmarkedet

Eldre som flytter ut av byen frigjør både leiligheter og eneboliger som yngre beboere kan overta. Dette skaper en sårt tiltrengt reduksjon i boligprisene i byene, særlig i sentrumsområdene.

Bedre livskvalitet for eldre

I de tilrettelagte eldrelandsbyene får eldre tilgang til tjenester og aktiviteter som øker deres trygghet og livskvalitet, og de kan nyte sin alderdom i et fellesskap med andre på samme livsstadium, uten de utfordringer og høye levekostnader bylivet innebærer.

6. Tidsplan og implementering

Fase 1: Infrastruktur og tilrettelegging (0-2 år)

Bygging av de første eldrelandsbyene med full tilpasning til eldres behov og fasiliteter.

Introduksjon av avgiftsregler og tiltak for å oppmuntre til utflytting fra byene.

Fase 2: Press og justeringer (2-5 år)

Innføring av skatteøkninger, egenandeler og reduksjoner i trygdeutbetalinger for eldre som forblir i byene uten påviste spesifikke behov.

Overvåking av flyttemønstre og evaluering av eldrelandsbyenes effekt på bolig- og helsesystemet.

Fase 3: Full effekt (5+ år)

Eldre som velger å forbli i byene uten dokumentert grunn vil møte gradvise innstramminger på boligbeskatning og tilknyttede tjenester.

Eldrelandsbyene forventes å være fullt operative og avlaste byene, med tilbud om bolig, helse og aktiviteter for eldre.

7. Sanksjoner og tiltak ved manglende etterlevelse

Økning i boligbeskatning og helsekostnader

Eldre som ikke følger oppfordringen om å flytte til landsbyene vil møte økt eiendomsskatt og obligatoriske egenandeler på helsetjenester i byen.

Tap av prioritet i helsesystemet

Eldre som bor i byen uten godkjent grunn, mister prioritert tilgang til helsekøer, da byens helsesystem primært vil prioritere yngre yrkesaktive og de som faktisk har behov for nærhet til avanserte helsetjenester.